- litt historikk om møbeltapetsererfaget.

Møbeltapetsering er et av de håndverkeryrkene som er utrydningstruet. Det er i dag få skoler som har opplæring i faget og derfor blir også få utdannet i yrket. Det er kan være vanskelig å få lærlingeplass da det ofte er enmannsbedrifter som har liten kapasitet til å ha ansvaret for lærlinger. Tidspress, timelønninger og materialutvikling gjør møbeltapetseringen til et utvannet område, og i forhold til "gamle dager" er ikke faget det samme. Tapetsererne måtte kunne sy draperier, legge tepper og sy gardiner.

I antikken og frem til 1600-tallet var det primitive materialer eller puter som ble brukt, deretter begynte man med stoppede møbler i flotte fasonger. Siden menneskene krevde mer luksus og komfort utviklet det seg et samarbeid mellom møbelsnekkere og tapetserere. På 1700-tallet var mellom-Europa svært avansert. England og Frankrike var stormakter, luksus og komfort var et must. I begynnelsen av 1800-tallet ble heftinger i ryggen mer vanlig. Treverket ble overstoppet, mange møbler hadde bare bena som synlig treverk. Man brukte masse frynser og annet avansert possement.

Vårt fag har blitt tynnere etter fabrikkenes inntog på begynnelsen av 1900-tallet. Fabrikkene gjorde at møblene ble enklere. Dog gir det stor glede å få arbeide med gamle møbler og gjøre det på den gamle måten - dette er også den eneste måten å holde faget i live på. Det er også viktig å restaurere gamle møbler opp mot det originale, både hva treverk og stopningsmaterialer angår. Mal ikke en fin gammel polert stol, hvis den ikke allerede er totalt ødealgt. Søk å bruke de gammeldagse stopningsmaterialer selv om dette blir dyrere og tar lenger tid. Møbler er historie og forteller om sin tids levesett.

Teksten over er forfattet av min første møbeltapetsererlærer, Bjørn Magnussen.

Tradisjonell tapetsering 

En tradisjonell stopping i et sittemøbel vil si at det i bunnen ligger et lag med springfjærer. Disse knytes i en bestemt orden for å stabilisere og gi jevnt trykk når man sitter i møbelet.

Oppå denne er det en madrass - derav ordet madrassering - som er bygget opp av alfagress og stoppull/evt. hestehår, som er pakket inn i en grunnstrie i bunn over fjærene og en fasongstrie øverst. Dette blir sydd i fasong for at sitteflaten skal få den riktige fasongen og komforten.

På toppen av dette legges et lag vatt, denne kan ha litt forskjellig kvalitet og utforming etter type møbel el. l. og utgjør overstoppen som gjør møbelet godt å sitte på før lerretet legges på. Deretter blir selve møbelstoffet trukket utenpå.

Å stoppe om en stol vil si at hele denne prosessen blir utført. I enkelte tilfelle kan møbeltapetsereren vurdere om de gamle fjærene kan bli værende. I enkelte tilfeller er grunnstria blitt slitt i stykker mot fjærene og da kan tapetsereren vurdere om madrassen kan taes av og spares før han/hun bytter grunnstria og syr madrassen på igjen. Alt dette er arbeid som krever et trenet øye og erfaring og helst burde man få vurdert en slik jobb hos en autorisert tapetserer altså en med fagbrev. Dette er en kostbar affære og derfor bør man garantere seg at håndverket blir gjort av en fagperson.

Å trekke om et møbel derimot kan mange med håndlag og sømerfaring fint gjøre, såfremt møbelet ellers er i god stand. Trekke om vil si å bare ta av møbelstoffet, kanskje legge på ny vatt under lerettet, men ikke røre madrassen. På spisestuestoler som er bygget opp av en finerplate og skumplast kan man med litt veiledning fint klare dette selv, men husk at det her også gjelder en del regler for at møbelet skal holde seg fint lenge og være gode å sitte på.

Kontakt meg direkte for å få pristilbud om du har et møbel som trenger restaurering eller bare en ansiktsløfting.